Fenomenet Kanarirumpe.

Når man ferdes på kjøpesentrene rundt på Kanariøyene, kan man legge merke til et spesielt fenomen, som kan ta pusten fra deg første gang, men som nå bare imponerer meg mer for hver gang jeg ser det.
De store rumpene.
Og har du først lagt merke til fenomenet, ser du det overalt. Du kan ikke la være heller.
Det er ikke det at disse damene, som det som regel handler om, er spesielt fete.
Hvis du ser henne bak disken, for å ta et eksempel, så ser hun normalt velproposjonert ut, med smal midje og slankt ansikt, men kommer hun fram fra sitt skjul, åpenbarer det seg en rumpe så stor at du kan ikke tro det er mulig. Og om du ser det, så er det såvidt du tror det likevel.
Hva kommer dette av?
Er det gener fra Afrika?
Der er denne fasongen mer kjent, og de fleste kanariere nedstammer fra afrikanere, men de putter ikke rumpa si oppi ei trang dongeribukse!
Det er nok det at kanaridamene gjør dette, som gjør at vi reagerer.
Hvordan kan de klare å trykke rumpa si inn i de trange buksene?
Og hvor får de kjøpt slike størrelser?
Og hva med undertøy?
Undringen er stor.
Det har tatt sin tid å finne ut av disse tingene, for det er jo ikke noe man går rundt og spør om heller. Tenk deg det delikate spørsmålet da. Man må jo vise respekt også.
Når vi blir gående bak en slik rumpe på et kjøpesenter, så er det ikke til å unngå at en viss melodi ringer i ørene. «Og hvis rumpa di er stor, kan du bruke `n til spisebord....»
Det værste er at det hadde ikke vært noe problem! Eller rettere sagt, å sette et brett med brus og hamburger med pommes frites fra McDonald`s bak på den rumpa, hadde gått helt utmerket!
Den er helt flat øverst, går rett ut og svinger seg fint inn igjen nederst.
Dette er ikke ment som noen kritikk av kroppsfasong eller kanariske damer, det er heller en beundring av fenomenet.
Vi beundrer også kanariernes holdning til kropp.
Kanarierne selv har en ubekymret holdning til kropp og fasongen av denne. For dem er det feminint at damene har litt fasong, noen bulker her og der er bare deilig. De kler seg også med tettsittende klær, for kroppen, og spesielt puppene skal synes.
De skal bli lagt merke til, for en hver pris, omtrent, så selv om vi synes at klærne deres egentlig er et par nummer for små, er det helt riktig for dem.
De fører seg aldeles utrolig grasiøst og feminint, tross sine litt for mange kilo.
Det er ikke i nærheten av den vraltende gangen andre overvektige har, der kiloene er mer fordelt.
Kanaridamene nesten svever bortover, det slår deg ikke at dette er en overvektig dame, selv om du ser at hun er stor.
Vi studerte buksene lenge og vel, men måtte ikke komme for nære heller, måtte bare finne ut om de var hjemmesydd. Det var de ikke.
Hvor får man da kjøpt så store bukser? Det måtte da bli dyrt å handle på spesialbutikk?
Det er jo så mange av disse damene, så synet er ikke sensasjonelt i så måte.
Vi fant ut av den saken også.
Bare ved å kjøre hovedgaten i en av byene, oppdaget vi hva det handlet om.
Størrelsene stod jo utenpå butikken, like ved navnet. Måtte jo forstå litt spansk før vi fattet koden.
Øverst i gata gikk størrelsene fra 36 – 44. OK, det var da bra normalt.
Så fortsatte vi, og der stod det fra 38 – 52. Javel, sånne størrelser har vi jo hjemme også.
Lenger ned i gata begynte det å vokse litt; 44 – 60. Jaha, nå snakker vi store størrelser, tenkte jeg.
Men det stoppet ikke der, det vokste seg til 78 som største størrelse på neste butikk, men toppen var der det stod opptil størrelse 120!!!
Går det an? Ser jeg riktig nå?
Dette var en butikk som i tillegg til dameklær og undertøy også førte store herrestørrelser, spesielt undertøy, så der måtte vi inn. De største XL vi fant i andre butikker, tilsvarte bare en liten L i norsk målestokk.
Kanarimennene er ikke så store av seg, det er mest lyden på dem som kan måle seg med noe stort.
Må bare tilføye en liten digresjon; vi hadde akkurat sett «Big Mama-filmene» på DVD, og hadde i friskt minne den grønne Bh`en med tilhørende stringtruse.
OG DER HANG SETTET PÅ VEGGEN!
En grønn BH og tilhørende stringtruse var pent dandert oppå veggen som den største selvfølgelighet.
Vi omtrent holdt pusten for at ikke haka skulle falle for langt ned på brystet.
Man kan jo få sjokk av mindre! Vi så for oss BIG MAMA i egen høye person inni den kreasjonen.
Men der så vi også bukser. I Jeansfasong. De var montert på hengere så finurlig at de så ikke så voldsomme ut, men hvis du lurte deg til å lese på lappen fikk du se det utrolige tallet. STR.: 120!
Vi strena over på herresiden for å få igjen pusten, og for å se om vi fant noen boksere til en kar som trengte minst to XX`er og der var vi heldige. Traff en ekspeditrise så hyggelig og hjelpsom så det var som en drøm.
Nå visste vi iallfall om en som ville bli glad når vi kom hjem fra byturen denne gang.
I ettertid har vi fått mange lovord for de bokserne, bare så det er nevnt.
Men før vi kom oss ut av den butikken, ble blikket dratt opp mot det grønne settet på veggen, helt ufrivillig, flere ganger, for undringen tok omtrent overhånd. Hvordan er det mulig?
Jeg har selv vært rimelig overvektig, men klarte å gjøre noe med det før det ble et for stort problem.
Derfor undrer jeg meg også over at de ikke prøver å bli mindre før det går så langt.
Det må da føre meg seg en god del unødvendige plager. Jeg har da ikke glemt hvor slitsomt det var, selv om jeg ikke ble større enn str. 48/50 før jeg gikk ned i størrelser igjen. Jeg ville jo blitt bare småjenta sammenlignet med disse.
Det er nok av fete folk her også, i ren amerikastil, men dette handler egentlig ikke om fedme, men mer sannsynlig dreier det seg om et genetisk fenomen.
Jeg vet heller ikke hvordan de da skal greie å slanke seg bare over rumpa, det er nok ikke helt enkelt.
Og operere noe sånt er nok ikke aktuelt for dem, ei heller fettsuging, som sikkert vil bli for dyrt for de fleste, og de ville fått behov for å operere bort overflødig hud.
Men gåten er løst, de får tak i klær til normal pris og i flotte modeller av alle slag, fra innerst til ytterst.
Så da får de kanariske damene sveve videre på sin ferd, kanskje de skal på dans i kveld, eller en eller annen fiesta. De fører seg så flott og danser perfekt, så de er verdt et studium bare for det.
Vi har mye å lære av kanridamene, både om holdning til kropper og dens fasong, og det å føre seg elegant nedover gata, selv om man har litt for mye over rumpa.
Ta av deg hatten for dem neste gang du ser dem, det fortjener de. :) Og spander et varmt smil, det liker de, og kanskje har du fått en venn for livet. ;)