En ukes bloggpause.
Så mye surrer rundt i hodet og skulle kommet seg ned fra toppetasjen og ut i fingrene og blitt forandret til skriftlig form.
Man skulle vært seriøs og sagt noe viktig om de forferdelige hendelsene i Gaza, for det er jo mange som mener at vi må sette alt annet til side i vår lille verden på grunn av dette.
Hva hjelper det?
Skal ikke Ari Behn få lov til å kjefte på Grimstad, bare fordi han vil, og har fått nok av tullet til denne "erfarne journalisten" som noen har kalt Grimstad? Passer bedre med sladrekjerring, syns jeg da. La Ari få uttrykke sin vrede, når og hvor han vil. Friske pust trenger vi i tider som disse. Eller?
Skal vi slutte å bry oss om andre ting enn krig og elendighet da?
Skal vi slutte å leve med det samme, bare eksistere litt mens vi venter på at de krigende partene blir enige om våpenhvile?
Det har alltid rast en krig ett eller annet sted i verden, og det vil det alltid gjøre, for så primitive er mennesket. Og krig er like ille samme hvor i verden den raser.
Jeg kan ikke tenke meg å leve så depressivt at jeg bare skal gå rundt å tenke på elendighet.
Jeg kan ikke tenke meg å legge min optimistiske og positive tankegang på hylla, bare fordi noen forstå-seg-på-ere mener noe er mer viktig enn andre ting.
Visst vil jeg fortsatt bruke tid på å lese aviser og følge med, men jeg velger bevisst bort de værste detaljene, har du sett blod og gørr en gang har du sett alle. Det er mer enn nok å lese om det.
Så går jeg faktisk videre i hverdagen min.
Jeg møter mennesker på min vei, og prøver å dreie samtalen over på hyggelige ting. Små ting.
Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad!
Den siste uka har vi faktisk moret oss kostelig over hvor dårlig grunnarbeid journalister i Norge gjør, når de kan prestere å skrive om sjokk-kulde på kanariøyene!
Hvor i all verden har de det fra?
Har de ikke sett på kartet en gang?
Har de ikke lagt merke til at kanariøyene ligger utenfor Afrikakysten, og ikke rett utenfor Madrid?!! Det er liksom noen mil i mellom....
Vi sliter veldig med å få snøen til å legge seg på bakken, den tiner før den lander! Det kalles faktisk regn! Og det er høyst normalt med noen regnbyger på vinteren!
Jada, det kan komme snø her, men det er på de høyeste fjellene, og da ligger den gjerne noen få timer, før den er borte utpå dagen en gang. Bare på Teide, spanias høyeste fjell, kan snøen ligge en stund. Og det er NORMALT.
Klart vi fryser, vi som har bodd her noen år, men jeg tviler på at vi får godkjent +12 grader som noen kulderekord, og samtidig tviler jeg på at vi får noen som helst medlidenhet fra det norske folk, som sitter og fryser i -30.
Så denne uka har vi moret oss over andres udugelighet, og det høres jo primitivt ut, men hva annet kan man gjøre enn å dra på smilebåndet av sånt da? Jeg tror ikke vi utløser noen krig av den grunn.
Sånn sett så tror jeg vi bor på en av verdens tryggeste pletter. Vi er for små til at noen gidder å gjøre noe med oss her, og takk for det. Ikke en gang journalistene i Norge vet hvor vi er, så da håper vi at terrorister og andre skrullinger heller ikke finner oss.
Vi er borte...!
Men vi vet hvor dere er, og vi kan veien også, så følg med, følg med.
Vi er bare et tastetrykk unna :)
mandag 12. januar 2009
Mye rart med sukker på.....
Etiketter:
Gaza,
journalister,
krig,
kuldesjokk,
optimist,
positiv tankegang,
smilebåndet,
snø.,
trygg plett,
udugelighet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar