Klabb og babb på flyplassen.

To stive og ømme kropper måtte settes i bevegelse i god tid idag. Alt tar tid etter en dag som i går. Så her var det bare å bryte seg løs.

Gjestene som skal leie huset til våre venner, ankommer i dag, og vi skal hente dem på flyplassen.
Det er bare et par haker med det; ikke vet vi hvordan de ser ut, og de vet heller ikke hvordan vi ser ut. De har fått en beskrivelse av min kjæres fleecegenser, for dem er det ikke mange av her, men noe særlig mer har de ikke å gå etter.
Vi vet heller ikke sikkert hvor mange de er. Jeg trodde det var blitt sagt at det var ett par som kom nå, min kjære hadde hørt at det var snakk om noen barn også. Hmmmm.

De har fått beskjed om å ta til høyre når de har kommet ut av døra, og se etter oss på møteplassen.
Det ble visst litt mye informasjon som skulle byttes i går, men vi trodde vi hadde fått med alt.
Gjestenes flightnummer og tidspunkt hadde vi fått på en lapp, og for sikkerhetsskyld også navnet og mobilnummeret deres.

Dette er som oftest en enkel sak, og noe vi kun gjør for gode venner, ellers kan vi bli beskyldt for pirattaxi, og det er vi da ikke. Det er bare for dumt, og for lite å tjene på til å gjøre seg til kjeltring for.
Med all info trygt plassert i veska, dro vi oppover til flyplassen for å utføre nevnte oppdrag.
Vi skjekker alltid flighten med det samme vi ankommer, for å se om de er forsinket, slik at vi kan ta en kopp kaffe mens vi venter, og slike ting.

Vi leter og leter til øyet blir stort og vått, men ingen fly med det flightnummeret skal lande i dag.
Da går vi opp og ser på avreiseflightene, i tilfelle de har sett på returbilletten da de oppga nummeret. Det hadde nemlig noen andre venner av oss gjort, og da fant vi riktig nummer der.

Men øyet blir like stort og vått i avreisehallen, uten å finne et slikt nummer.

Javel, da er det bare en ting å gjøre, vi må bare sette oss ned og håpe at en eller annen leter etter oss. Vi håper klokkeslettet de har oppgitt er riktig i det minste, for da gjetter vi på hvilket fly det er snakk om. Flightnummeret stemmer overhodet ikke.

Der blir vi sittende å tolke menneskene som kommer forbi oss. Noen så stressa og forkavet at de ikke vet hvem de er, med en haug med bagasje, så stor som en flyttecontainer, og så skal de kanskje være her bare to uker.....
Andre tusler rolig og avslappet rundt, men ingen leter etter oss. Vi sitter da synlig nok? Alle kan vel se oss her vi sitter? Vi ser jo dem ;)

Det begynner å tikke mot en time siden det flyet vi gjetta på hadde landet. Da ringer det i mobilen til min kjære, det er vår venn i Norge. Gjesten hadde ringt til ham, og forklart at de ikke kunne finne oss. Det var jo ikke rart, for de hadde gått ut av terminalen og mot bussene, og hadde ringt på min kjæres telefon uten å få annet enn en skravlende spansk dame som villle forklare dem ett og annet.
Da visste vi allefall at de hadde landet, og med det flyet vi hadde gjettet på. Da gjaldt det bare å finne dem da. Nå kunne vi ringe til dem, og dermed var det også mulig å se hvem som snudde seg når vi bad ham om det ;)

De ble funnet, og de avleverte sin versjon av oppskriften de hadde fått.
De var heldigvis bare ett par.

Det er ikke enkelt når informasjon skal gå gjennom flere ledd.
Han hadde ikke fått med det første tallet i telefonnummeret til min kjære, så det var ikke rart han fikk spanskedama på tråden, der hun tålmodig prøvde å forklare ham for `nte gang at nummeret ikke eksisterte.

Å gå ut første døra, tolket han bare som UT, og trodde han skulle ut av terminalen....

Det viste seg i løpet av samtalen i bilen på tur tilbake til huset de skal leie, at mannen hører litt dårlig, så da er det jo rimelig at noen detaljer kan ramle bort.
Historien om feil flightnummer hadde sin forklaring i at han antagelig hadde sett på papirene fra da han bestilte turen i juni, og ikke på billetten han faktisk skulle bruke idag, og hadde da overlevert feil tall i telefonen til vår venn, som igjen skulle gi opplysningen til oss.

Og vi som nevner sånn i det stille oss i mellom at kanarierne ikke er kjent for å være særlig praktiske av seg, men dette høres da unektelig litt komplisert ut også, og rimelig unødvendig.

Vi skulle ha avtalt møtinga direkte med gjestene, i stedet for å gå gjennom flere ledd, men sånt lærer man av til en annen gang.

De ble trygt avlevert på riktig adresse, og instruert om alle husets finesser, og kjekke ting å vite i byen. Alle misforståelser var grundig ryddet av veien.
De var fornøyde og blide da vi forlot dem, og jeg gledet meg til en stille stund med en god kopp kaffe.
Det er jo lørdag, så nå tar vi helg her i huset. :)