I dag hadde jentene funnet ut at de skulle på kino, noe de hadde planlagt en stund.
Planlagt er vel å ta hardt i, for jenter i 15 årsalderen er ikke alltid like heldige med planlegginga si, og ikke spesielt opptatt av detaljer.
Å se etter på kartet hvor vi faktisk bor, er nå en ting, det hadde de klart, men å se etter på kalenderen om helligdager og andre viktige ting som foregår i det kanariske samfunn, var det litt slappere med.
Joda, de visste jo at det var mandag idag, og at det er «Hellig Tre Kongers dag» i morgen, og at de skal begynne på skolen på onsdag.
En viktig detalj hadde visst passert litt kjapt forbi ørene deres, og det er at kanarierne går mann av huse på en dag som denne. Vi kan sammenligne litt med lille-julaften hjemme i Norge, bare at det blir som blåbær i forhold.
Ikke nok med at folket stresser usedvanlig mye, men butikkene har ofte åpent til midnatt, med salg, salg og atter salg!! Her skal kjøpes gaver i bøtter og spann, og de ellers så blide og avslappede kanarierne er ikke til å kjenne igjen, med stramme masker og en kaving og et styr av en annen verden.
Var det noen som snakket om finanskrise og trangere tider?
Vi syntes det lå et strøk av bekymring i de slitne ansiktene, og vi syntes vi kunne tyde noen dempede diskusjoner mellom ektefeller.
Diskuterte de pengebruken, og håpet at de skulle dempe seg i år, eller var det noe helt annet?
Ikke godt å si, når du ikke er en fullbefaren innehaver av kanariske språkkunnskaper.
Min kjære sammenligner kanarisk med trøndersk ( vi kutter endinger og snakker rimelig fort med hverandre), noe jeg protesterer på selvsagt, men uansett hvem du sammenligner med, skal du greie å holde følge med dem når de setter igang for full fart, må du ha levd blant dem i minst 20 år! Det er nå min påstand, for det er virkelig en prestasjon!
Og oppi all denne galskapen ble vi da sendt, som den største selvfølge, så klart.
Greit at vi kjører hver vår gang og sånt, det er klart, men disse to venninnene er så utrolig flinke til å blinke ut spesielle dager, som de selvsagt ikke hadde den ringeste anelse om at det var noe spesielt med, selv om begge to har bodd her i mange år.
Mens jentene var på kino, måtte vi jo slå ihjel tiden med ett eller annet, så vi fant ut at vi skulle vandre ut av det store kjøpesentret som kinoen så beleilig var plassert, og se om det var roligere oppe i byen.
Vi ville da slippe noe av støyen, surret av menneskehavet som bølget rundt, mozzac-musikken som gnålte uansett hvor du snudde deg, ja rett og slett prøve å få litt luft i lungene.
Vi kom oss ut, og begynte å gå opp mot byen.
Luft var det mer enn nok av, det blåser alltid her oppe, så idag var intet unntak i så måte.
Men det var da nok av en ting til; menneskehav! At det går an!
Hvor kommer alle fra? Det føltes sikkert som flere enn det faktisk var, for det virket som alle skulle inn i det sentret vi ville ut av, så vi svømte motstrøms en stund.
Det ble ganske mye bedre etter som vi kom unna den værste trengselen, og for første gang fant vi ut hvilke butikker som var her, i den løypa som vi alltid kjørte ellers. Det var jo kjekt egentlig.
Her har vi bodd i flere år, og blir best kjent når vi har bare noen måneder igjen før vi forlater øya for godt.
Det er vel bra typisk også.
Som da jeg bodde i Oslo i flere år, og alltid snakket om at jeg skulle vært en tur i Holmenkollen, men dit ble det ikke tur, før jeg kom tilbake på besøk flere år senere.
Det blir vel sånn med oss også, vi oppdager vel flere sider med øya her, når vi kommer tilbake som turister om noen år.
Men det var jo egentlig dette med salgsdagen til kanarierne jeg var litt opptatt av idag. Det surrer godt i hodet enda etter turen, så hvor skal jeg begynne?
Tradisjon. De er veldig tro med tradisjonene sine, det har vi da oppdaget. De vil ha det som det alltid har vært, men hvordan kan de ha råd til det? Med de lave lønningene og priser som stiger hele tiden, jeg fatter det ikke.
Matprisene her er dyrere enn i Norge, og lønningene er utrolig mye lavere. Lønningene har ikke økt på flere år, hvis de da i det hele tatt får utbetalt sin lønn.
De siste årene har de levd på kreditt, bankene har vært vanvittig slappe og overivrige på å gi lån eller kredittkort til folk. Men jeg tenkte at i år fikk de vel problemer med denne måten å leve på, for nå gir ikke bankene lån til noen, for de lider store tap. Sammmenligner med jappe-tiden i Norge, det er veldig likt. Helt utrolig!
Så hvor får de penger fra til å handle som de gjør?
Kanarierne er et matglad folk, når det er fest, er det mat, og det bugner på alle fat. Det er en ære å by på mat i mengder, her skal alle være gode og mette, for er det fest så er det fest.
Men jeg fatter ikke hvordan det er mulig.
Visst er det rike folk i denne befolkningen som alle andre steder, det er greit, men de er da vel ikke på kjøpesentrene og handler flere vogner fulle hver helg, og sikkert ikke til en slik fest som det er i kveld og til i morgen.
Morgendagen kan sammenlignes med 1.juledag i England, da er det gaver tidlig på morgenen og matgilde hele dagen, men det går rolig for seg. Det er nok den stilleste dagen i året her.
Men å handle det er de gode til, og mye skal det være også.
Vi så oss rundt vi også, om det kunne være noen godbiter, og det var det da heldigvis.
Vår gamle stålampe ga opp rett før jul, så det har egentlig vært litt for dunkelt på stua i jula, men idag fant vi en ny til en rimelig penge.
Da den var betalt, var det bare å labbe hele den lange vien ned til bilen med den, for å gå å drasse på den var litt upraktisk.
Litt senere gikk vi forbi et pallesalg, det var på vår lille byvandring, der solgte de støvsugere uten pose.
Vi hadde en liten støvsuger, men det er umulig å oppdrive poser til den, så den får nå stå der å støve ned i garasjen.
Dette tilbudet var for godt til å gå ifra, godt under halv pris av hva vi hadde sett litt tidligere i høst. Så da ble det handel, og min slitne kjære mann måtte til å bære den store esken med støvsuger nedover til sentret og ned til bilen.
Nå var vi virkelig slitne, tørste og sultne, så vi endte på Mc Donalds av alle steder. Her gjelder det å velge det minste ondet, for alle spisestedene på sentret er mer eller mindre ille, og for å slippe den evinnelige pan`en deres, ble det slik mat i stedet.
Det var bra godt! Sikkert fordi vi var så slitne. Vi tok oss god tid, syntes vi.
Virker det som filmen til jentene var utrolig lang?
Det syntes vi også, men den skulle bare vare i en time og 45 minutter. Hvorfor ga de ikke lyd fra seg? Nå var det over en halvtime siden den skulle være ferdig.
De var nok blitt fristet til å ta en shoppingrunde, for mobilen var slått av..... et mesterstykke å huske å slå den på etter kinoen.
Vi gikk på en annen kafe for å få en kopp kaffe etter maten, og tenkte at de to små piker hadde vett til å titte innom der, for vi tar ofte en kaffe på denne kafeen når vi er på sentertur.
Ingen jenter dukket opp og ingen jenter svarte på mobilen. Hmmm.....
Stolene er ikke så gode å sitte lenge på, så da var det bedre å tusle litt rundt, så kanskje vi fant dem likevel.
Vi tuslet rundt, lenge..... tok runde opp og runde ned, prøvde å peile inn hvilke butikker de ville bruke.....
Plutselig ringer telefonen, og min datter så blid og fornøyd kan fortelle at de er på en klesbutikk, som jeg kikka inn på for 5 minutter siden...ja ja, so what, de var funnet og vi kunne planlegge tilbaketrekningen mot bilen igjen.
Det viste seg at signalene fra mobilen ikke hadde nådd fram da jeg hadde prøvd å få tak i jentene, og det var jo lett å forstå, når man bare kikka litt rundt seg. Mobilnettet var nok like stressa som alle de som brukte det. Det surret i mobiler alle steder, så dermed kontaterte vi at alt var ved det normale. Intet nytt under solen.
Vi dro hjem. Deilig og stille.
En nylaget kopp kaffe smakte fortreffelig.
Lampa ble montert og lyste opp stua igjen, så nå er det akkurat passe lyst til at vi ser noen flere detaljer igjen.
Støvsugeren ble testet, den funka suverent, uten å ta sikringene! Akkurat det var vi litt spente på, for den er på 2000W, og strømnettet i husene her er ikke sammenlignbart med et norsk hus, for å si det sånn. Jording? Hva er det?
I morgen vokser berget med søppel rundt søppelcontainerne, og tømmerne får en alvorlig jobb på onsdag.
Håper de får lønnsøkning i år, for de fortjener det virkelig!
Så er det bare å suge på labben til neste fest.
Snart er det karneval....!
mandag 5. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar